Gottfried August Homilius | |
---|---|
![]() | |
Information | |
Født | 2. februar 1714 ![]() Rosenthal-Bielatal, Sachsen, Tyskland ![]() |
Død | 2. juni 1785 (71 år) ![]() Dresden, Sachsen, Tyskland ![]() |
Statsborger | Tysk-romerske rige ![]() |
Sprog | Tysk ![]() |
Genre | Sensitiv stil ![]() |
Beskæftigelse | Komponist, organist ![]() |
Instrumenter | |
Orgel, pibeorgel ![]() | |
Information med symbolet ![]() |
Gottfried August Homilius (født 2. februar 1714 i Rosenthal (Sachsen), død 2. juni 1785 i Dresden) var en tysk komponist.[1]
Homilius, som var elev af Johann Sebastian Bach og lærer for Johann Adam Hiller, blev 1742 organist ved Frauenkirche i Dresden og 1755 kantor i Kreuzschule samme sted.
Homilius var i sin samtid og også senere en populær kirkemusikkomponist. Han udgav blandt andet en passionskantate (1775), juleoratoriet Die Freude der Hirten (1777) og Sechs deutsche Arien (1786).