Seleniom

Ensampel a Elven gymyk, soled helosk, chalcophile element Edit this on Wikidata
Klass govetelek, bagas 16 Edit this on Wikidata
Furvell gymyk Se edit this on wikidata
Klevesow a dhyghtys Dises difyk megyans edit this on wikidata
Dydhyas diskudhans 1817 Edit this on Wikidata
Niver atomek 34 Edit this on Wikidata
Elektronegedhegedh 2.55 Edit this on Wikidata
Studh oksidyans −2, 2, 4, 6 Edit this on Wikidata
Rann a period 4, bagas 16 Edit this on Wikidata
Commons page Restrennow kelmys war Gemmyn Wikimedia

Elven gemyk ew seleniom, niver 34 e'n Vosen Beriodek. Y arwodh gemyk ew Se. An hanow a dheu dhort an ger selene, hanow Greka dhe'n Loor.

Elven essensek dhe'n korf denel ew seleniom. Radn ew dhe'n ensaymow glutathion peroksidas ha deiodinas. En despit dhe hebma seleniom a ell bos gwenonek (a ugh 450μg an jydh). Arwodhow a bosna seleniom ew anal flerys. Seleniom a ell defolya. En 1983 defolyes veu kreun dowr Kesterson en Nans San Joaquin, Kaliforni, gen seleniom dhort bargenys tir leel.

Diskudhys veu seleniom gen Jöns Jacob Berzelius [en] en Stockholm en 1817. Ev a wrug hwithrans war remenat ort goles kerynyow en gweythva trenken sulfurik. Ev a verkyas bos seleniom haval ort teloriom. Hebma veu an acheson rag an hanow (seleniom - an Loor, ha teloriom - an Norvys). Tanow ew moynow seleniom. Askorrys ew avel isaskorr purhe kober, plobm ha zynk, dell ew usys. An askorroryon moyha ew Kanada, an Statys Unys, Bolivi ha Russi, a-dro dhe 1500 tonnas an vledhen (hag eylgylghys ew 150 tonnas aral).

Olkan seleniom a wra kendegi milgweyth gwell pan vo e'n howlspladn. Usys ew etho rag kellow fototredanek, liesskrifellow ha panellow howlek (30% a askorrans). Usys ew 25% rag gul gweder (keworrys sodiom selenat (Na2SeO4) dh'y dhasliwa, po kadmiom selenid rag gul gweder rudhem), en arbednek gweder liw brons rag tourow ebron. Usys ew 15% avel sodiom selenit rag gul boos enevales. Keworrys ew kesstoffow seleniom dhe shampoo gorth-breghi (Sowsnek - anti-dandruff).

Poos atomek seleniom ew 78.96, y boynt teudhi ew 217°C ha'y boynt bryjyon ew 685°C. Y dhosedh ew 4.8kg an liter. Seleniom a eksist avel diw furv: olkan arhansek po polter rudh.


From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne