Bertolt Brecht | |
Pseudonym | Bertolt Brecht, Berthold Larsen |
Statsborgarskap | Det tyske keisardømet, Den tyske demokratiske republikken, Weimarrepublikken, Austerrike |
Fødd | 10. februar 1898 Augsburg |
Død |
14. august 1956 (58 år) |
Yrke | skodespelforfattar, songtekstforfattar, manusforfattar, sceneinstruktør, lyrikar, librettist, litteraturkritikar, skribent, filmregissør, regissør |
Politisk parti | Unabhängige Sozialdemokratische Partei Deutschlands |
Medlem av | Akademie der Künste Berlin, Akademie der Künste der DDR |
Religion | ateisme |
Ektefelle | Marianne Zoff, Helene Weigel |
Born | Stefan Brecht, Hanne Hiob, Barbara Brecht-Schall, Michel Berlau, Frank Banholzer |
Bertolt Brecht på Commons |
Bertolt Brecht (eigentleg Eugen Berthold Friedrich Brecht; (10. februar 1898–14. august 1956) var ein av de mest innverknadsrike tyske dramatikarane og poetane i det 20. hundreåret. Han vart fødd i Augsburg, og flytta seinare til Berlin, der han fekk sansen for moderne teater. Han døydde i Berlin.
Brecht skreiv mellom anna teksten til den vidgjetne musikalen «Tolvskillingsoperaen» (Dreigroschenoper), og er særleg kjend for skodespel som Mor Courage og borna hennar (Mutter Courage und ihre Kinder) og Det gode menneske fra Sezuan (Der Gute Mensch von Sezuan). Han utvikla ein ny teaterteknikk kalla episk teater (Episches Theater).
I 1933 måtte han rømme landet på grunn av nazistane si maktovertaking, og byrja ein lang periode i eksil i Danmark, Finland, Storbritannia og til slutt USA. Etter at den andre verdskrigen var over, flytta han først til Sveits, og søkte om innreiseløyve til Vest-Tyskland, men vart han nekta på grunn av dei kommunistiske sympatiane hans. Difor drog han til DDR, der han kritiserte regimet etter junioppstanden den 17. juni 1953 med sin «Buckower Elegien». Han skipa og dreiv teatret Berliner Ensemble i Aust-Berlin, der hans viktigaste medarbeidar var skodespelaren og kona hans Helene Weigel, som spelte Mutter Courage i dei mange framsyningane av skodespelet Mutter Courage und ihre Kinder.