Emalje

Gresk kamé frå rundt 325 f. Kr. laga av sardonyks og festa til ei gullplate dekorert med celle-emalje, farga emalje som er påført mellom tynne metalltrådar som ligg på underlaget. Relieffmotivet viser Aleksander den store som Zevs Ammon med horn.
Badekar i støypejern dekka med kvit emalje.
Gammalt emaljeskilt frå tidleg på 1900-talet med reklame for tyske kolbrikettar. Metallskiltet har rusta i kantane, der den vernande emaljen har sprukke og flassa av.

Emalje (fransk émail, frå italiensk smalto, samanheng med 'å smelta') er eit hardt, tynt, glasaktig materiale nytta som overtrekk på metalloverflater. Nemninga kan også brukast om tannemalje, som er det harde, kvite overflatebelegget på tenner.[1]

Ordet emalje kan også brukast om metallarbeid som er utsmykka med emaljedekor og -belegg. Ein person som arbeider med emalje kan kallast ein emaljør.

  1. «emalje» i Nynorskordboka.

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne