Erobringa av Gibraltar | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den spanske arvefølgjekrigen | |||||||
![]() Gibraltar hamn. Stikk av Gabriel Bodenehr, ca. 1704 | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
![]() |
![]()
| ||||||
Kommandantar | |||||||
![]() |
![]() ![]() ![]() ![]() | ||||||
Styrkar | |||||||
~430[3] | 63 skip 2 000+ marinesoldatar og sjømenn[4] | ||||||
Tap | |||||||
Mindre | 60 drepne, 200 skadde[5] |
Flamske og rhinske felttog Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain Italienske felttog |
Erobringa av Gibraltar av engelsk-nederlandske styrkar for Storalliansen skjedde mellom 1. og 3. august 1704 under den spanske arvefølgjekrigen. Sidan byrjinga av krigen hadde dei allierte sett seg om etter ei hamn på Den iberiske halvøya for å kontrollere Gibraltarsundet og nytta hamna for marineoperasjonar mot den franske flåten vest i Middelhavet. Eit forsøk på å erobre Cádiz hadde mislukkast i september 1702, men etter at den allierte flåten hadde suksess i Vigobukta i oktober det året kom Dei maritime maktene fram som den dominerande marinestyrken i regionen. Dette var med på å overtale den portugisiske kongen Peter II, om å bryte alliansen sin med Frankrike og Spania, og alliere seg med Storalliansen i 1703. No med tilgang til den portugisiske hamna i Lisboa, kunne dei allierte flåtane drive felttog i Middelhavet, og utføre operasjonar som støtta den austerrikske Habsburg-kandidaten til den spanske trona, erkehertug Karl, kjend som Karl III av støttespelarane sine i Spania.
Prins Georg av Hessen-Darmstadt representerte Habsburg i regionen. I juni 1704 mislukkast prinsen og admiral George Rooke, kommandanten til den største allierte flåten, å ta Barcelona for «Karl III». Rooke unngjekk så presset frå sine allierte om å gjere eit nytt forsøk på å ta Cádiz. For å kompensere for mangelen på suksess avgjorde dei allierte kommandantane å gjere eit forsøk på å erobre Gibraltar, ein liten by på den spanske sørkysten. Etter kraftig bombardement og etter at britisk og nederlandske marinesoldatar og sjømenn gjekk i land, overgav guvernør Diego de Salinas Gibraltar og den vesle garnisonen den 3. august. Tre dagar seinare gjekk prins Georg inn i byen for Karl III. I tilfelle Karl III kom til å mislukkast i å avsetje Filip V som konge av Spania, skulle Gibraltar formelt avståast til Storbritannia med vilkåra i Utrecht-traktaten i 1713. Den dag i dag er Gibraltar framleis ein del av Storbritannia.
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet francie115
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet trevelyan410