| Federico Fellini |
|
|
| Fødd | 20. januar 1920 |
|---|
| Fødestad | Rimini |
|---|
| Død | 31. oktober 1993 (73 år) |
|---|
| Dødsstad | Roma |
|---|
| Aktive år | 1945–1992 |
|---|
| Verka som | filmregissør, manusforfattar, satiriker, teikneserieteiknar, skribent, regissør, forfattar |
|---|
| Ektefelle | Giulietta Masina |
|---|
| Prisar | Praemium Imperiale, Æres-Oscar, BAFTA Award for Best Production Design, Blue Ribbon Awards for Best Foreign Film, Bodilprisen, Gullpalmen, David di Donatello for beste regi, David Luchino Visconti, David di Donatello per la migliore sceneggiatura originale, David René Clair, Directors Guild of America, Den europeiske filmprisen for livslang innsats, Film Society of Lincoln Center, French Syndicate of Cinema Critics Awards, Sølvbåndet for beste regi, Sølvbåndet for beste filmmanus, Sølvbånd for beste emne, Kansas City Film Critics Circle Awards 1966, Kinema Junpo, Moscow International Film Festival awards, New York Film Critics Circle Awards, Sant Jordi Prize, SESC Film Festival, Filmfestivalen i Venezias store jurypris, Gulløven for livsverk, Knight Grand Cross of the Order of Merit of the Italian Republic, kommandør av Æreslegionen, Sølvløven, Oscar for beste fremmedspråklige film |
|---|
Federico Fellini (20. januar 1920–31. oktober 1993) var ein italiensk filmregissør og manusforfattar, rekna som ein av dei viktigaste filmskaparane frå etterkrigstida. Fellini var med på å starta neorealismen innan italiensk film, men danna seinare ein særeigen, personleg stil som blanda vanlege situasjonar og draumeaktige bilete. Fellini blei internasjonalt kjend for La Strada ('Landeveien') frå 1954, som fekk Oscarprisen for beste utanlandske film. Deretter vann La Dolce vita (1960) hovudprisen i Cannes, medan Le notti di Cabiria (1957), 81/2 (1963) og Amarcord (1974) vann fleire oscarprisar.
