Gapestokk var reiskap for å stilla ut ein ugjerningsmann eller -kvinne til spott og spe for allmugen. Den som vart plassert i gapestokken hadde utført ei alvorleg ugjerning, eller ei gjerning som den gongen vart oppfatta som alvorleg av makthavarane. Gapestokken kunne og vera ein stokk med ein halsring av jarn. Det gjeld til dømes gapestokken ved Tingvoll kyrkje.
Almugen kunne uttrykka sinne ved å slenga skjellsord, spytta på, eller kasta ting på ugjerningsmannen eller -kvinna. Både hovudet og begge hendene sett fast, så den som stod i gapestokken kunne ikkje forsvara seg når sinte sambygdingar kasta noko på han eller ho. Å få til dømes forderva mat i andletet kunne vera ubehageleg, men likevel ufarleg. Verre var det når nokon kasta stein. Straffa varte ofte nokre timar, men i somme tilfelle skal det ha hendt at fangen stod i gapestokken i fleire dagar.