Haifa | |||
חֵיפָה, حيفا | |||
by | |||
|
|||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Distrikt | Haifa distrikt | ||
Del av | Haifa distrikt | ||
Koordinatar | 32°49′0″N 34°59′0″E / 32.81667°N 34.98333°E | ||
Areal | 63,666 km² | ||
Folketal | 272 181 (2013)[1] | ||
Folketettleik | 4 275 / km² | ||
Borgarmeister | Einat Kalisch-Rotem | ||
![]() Haifa 32°49′09″N 34°59′57″E / 32.819166666667°N 34.999166666667°E | |||
Wikimedia Commons: Haifa |
Haifa (hebraisk skrift חֵיפָה, arabisk حيفا)[2] er den største byen nord i Israel, og den tredje største i landet, med eit folketal på over 272 181. Kring 300 000 til bur i mindre byar like nær Haifa, som Daliyat al-Karmel, Krayot, Nesher, Tirat Carmel og somme kibbutzar. I lag dannar desse områda eit samanhengande urbant område med nesten 600 000 innbyggjarar, som utgjer den indre kjernen i Haifa storbyområde.[1][3] Her ligg òg Bahá'í verdssenter, ein verdsarvstad.[4]
Byen ligg i fjellsida av Karmelberget og har ei historie som går attende meir enn 3 000 år. Den første kjende busetnaden i nærleiken var Tell Abu Hawam, ein liten hamneby seint i bronsealderen (1300-talet fvt.).[5] På 200-talet evt. var Haifa kjend som eit senter for produksjon av fargestoff. Gjennom hundreåra har forskjellige folk herska over byen, frå fønikarane, persarane, hasmonearane, romarane, austromarrane, arabarane, krossfararane, osmanarane, britane til israelarane. Frå opprettinga av Staten Israel i 1948 har byen vore styrt av Haifa kommune.
I dag er byen ein viktig hamneby ved kysten av Middelhavet i Haifabukta. Han ligg kring 90 km nord for Tel Aviv og er eit stort regionssenter i det nordlege Israel. To akademiske institusjonar, Universitetet i Haifa og Technion, ligg i Haifa, i tillegg til den største k-12-skulen i Israel. Byen spelar ei viktig rolle i israelsk økonomi. Han er heimstaden til Matam, ein av dei eldste og største høgteknologiparkane i landet.[6] Haifabukta er eit senter for tungindustri, petroleumsraffinering og kjemikalsk prosessering. Haifa var tidlegare den vestlege enden av ei oljerøyrleidning frå Irak via Jordan.[7]
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet Bosworth