Internasjonal politikk (IP) eller internasjonale relasjonar (IR), òg kalla internasjonale studiar (engelsk International Relations, International Studies eller International Affairs), er det vitskaplege studiet om høva mellom statane i verda.[1] Studiet fokuserer på mellomstatleg aktivitet, som diplomati, handel, utanrikspolitikk og væpna konfliktar, og dessutan høva til og mellom internasjonale aktørar, som internasjonale politiske og økonomiske organisasjonar, internasjonale domstolar, ikkje-statlege organisasjonar og fleirnasjonale selskap.
Internasjonale relasjonar kan anten studerast som ein statsvitskapleg disiplin, der hovudvekta ligg på studiet av utanrikspolitikk, diplomati, væpna konfliktar og dessutan moderne verdshistorie,[2] eller ein meir tverrfagleg disiplin der også internasjonal økonomi og folkerett vert inkludert.[3] I Noreg vert det statsvitskaplege studiet av internasjonale relasjonar ofte kalla internasjonal politikk, medan det tverrfaglege studiefeltet vert kalla internasjonale studiar.
Internasjonal politikk som moderne fagdisiplin er relativt nytt, og oppstod i kjølvatnet av den fyrste verdskrigen, då ei veksande gruppe statsvitarar ynskte å finna svar på korleis mellomstatlege konfliktar og krigar oppstod, og korleis desse kunne handterast og mogelegvis forhindrast. Samstundes som verda vart stadig meir globalisert, vart studiet av mellomstatleg aktivitet åtaka frå disiplinar som økonomi, historie og rettsvitskap, og konvergerte over tid til eit heilskapleg studiefelt.[4]
Aberystwyth University i Wales var fyrst ute med eige gradsstudium i internasjonale relasjonar, der bachelorgrad vart tilbode allereie i 1919.[5] Utover 1920-talet fylgde mellom anna London School of Economics og University of Oxford etter med eigne studiar innanfor fagfeltet, noko som bidrog til å gjeva faget sjølvstende og prominens.[6]