Jackson Browne | |||
![]() Browne i 2008 | |||
Fødd | 9. oktober 1948 (76 år) | ||
---|---|---|---|
Fødestad | Heidelberg i Vest-Tyskland | ||
Fødenamn | Clyde Jackson Browne | ||
Opphav | Los Angeles i California i USA | ||
Aktiv | 1966 til i dag | ||
Sjanger | Rock, folk, countryrock, softrock | ||
Instrument | gitar, piano, vokal | ||
Tilknytte artistar | Warren Zevon, Eagles, David Lindley, Waddy Wachtel, Bonnie Raitt, Clarence Clemons, David Crosby, Graham Nash, Neil Young, Linda Ronstadt, Joan Baez, Nitty Gritty Dirt Band, Bruce Springsteen, Little Steven, Dawes, Roy Orbison, the Chieftains. | ||
Plateselskap | Elektra, Adrenaline Music Group, Inside, Asylum | ||
Verka som | Songar-låtskrivar, musikar, politisk aktivist | ||
Prisar | "Spirit of Americana" Free Speech Award, Gandhi Peace Award, Rock and Roll Hall of Fame |
Clyde Jackson Browne (fødd 9. oktober 1948) er ein USA-amerikansk songar-låtskrivar og musikar som har selt over 18 millionar album i USA.[1] Han slo gjennom i 1970-åra og har skrive og spelt inn songar som «These Days», «The Pretender», «Running on Empty», «Lawyers in Love», «Doctor My Eyes», «Take It Easy», «For a Rocker» og «Somebody's Baby». I 2004 vart han innlemma i Rock and Roll Hall of Fame.[2]
På mange måtar var Browne kjernen i den sensitive songar-låtskrivar-bølgja i California tidleg i 1970-åra.[3] Berre Joni Mitchell og James Taylor kunne måle seg i forhold til påverknad på andre, men ingen annan artist fanga tidsanda i tida etter 60-åra like godt som Browne.[3] Mykje av musikken hans i 1970-åra var personleg, men klarte likevel å tale til den unge generasjonen på denne tida. Dei sjølvgranskande tekstane hans traff ei nerve, medan den tilbakelente folkrockstilen sette malen for mykje av musikken som kom frå California i 1970-åra.[3] Med dei fire førte albuma sine bygde Browne ein lojal tilhengjarskare som hjelpte han til å slå gjennom for fullt i 1976 med albumet The Pretender. Browne var på høgda av karrieren sin seint i 1970- og tidleg i 1980-åra. Utover i 1980-åra byrja Browne å lage ei rekkje politiske protestalbum, som gjorde at salstala fall, men han fekk eit lite comeback i 1993 med I'm Alive.