Jernvinne i Noreg

Jernframstillinga i Noreg har føregått i over 2000 år. Dei fyrste spora etter denne verksemda er restar etter jernvinneomnar datert til før-romersk jernalder.^[1] Ein har nytta fleire ulike framstillingsteknikkar, men prinsippet har likevel vore det same heilt til den moderne masomnen tok over for fullt i Noreg for rundt 200 år sidan.

Spor etter jernproduksjonen utgjer ein stor del av kulturminna. Jernframstillinga føregjekk som oftast nær myr i utmark, område som er lite attraktive med tanke på jordbruk. Dette gjer at jernframstillingsplassane i mange tilfelle har fått liggje urørt, og dei er difor godt egna til arkeologiske undersøkingar. Dessutan er kolgroper og spor etter jernvinna funksjonelle fornminne, og skil seg ut frå til dømes gravminne og helleristningar som er tolka som meir intensjonelle fornminne. Område med intensiv jernframstilling kan difor gje oss eit godt bilete av dei økonomiske og sosiale tilhøva i jernalder og mellomalder.

1. ↑ Tveiten, O. 2005. Utkant eller egg? Jernutvinning i Møre og Romsdal i førhistorisk tid og mellomalder. Bergen. Upublisert hovudfagsoppgåve ved Universitetet i Bergen. s. 22"