Judea | |||
region | |||
Kart over dei tolv stammene i Israel
| |||
Land | ![]() ![]() | ||
---|---|---|---|
Del av | Israels land | ||
Koordinatar | 31°41′56″N 35°18′23″E / 31.69889°N 35.30639°E | ||
![]() Judea 31°41′56″N 35°18′23″E / 31.698889°N 35.306389°E | |||
Wikimedia Commons: Judea |
Judea (hebraisk יהודה, Yəhuda, tiberhebraisk Yəhûḏāh, arabisk يهودية, Yahudia, gresk Ἰουδαία, Ioudaía) er ei nemning på eit område sør i Vestbreidda der jødar slo seg ned etter eksilet i Babylonia.[1][2] Judea er ei gresk-latinsk form av det arameiske jehud, av hebraisk for 'prise'.[3] Namnet på regionen vart framleis nytta etter den babylonske erobringa og persisk, hellenistisk og romersk tid. Som følgje av Bar Kokhba-opprøret i 135 evt. fekk regionen nytt namn og vart slått saman med Romersk Syria til Syria Palaestina av den sigrande romerske keisaren Hadrian. Omgrepet Judea som geografisk omgrep vart offisielt henta fram att på 1900-talet som ein del av det idraelske distriktnamnet på det meste av Vestbreidda – Judea- og Samaria-området.[treng kjelde]
Judea låg sør for Samaria og nord for Idumea, mellom Middelhavet og Dødehavet. Området blei mykje utvida under av makkabearane.
Judea med naboområde blei eit vasallrike under Romarriket i det første hundreåret f.Kr. og ein romersk provins frå år 6.[4]
Området er i dag er delt mellom Israel og Vestbreidda, og i nokre samanhengar, Jordan.