Kongsberg kyrkje | |||
kyrkje | |||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Fylke | Buskerud | ||
Kommune | Kongsberg | ||
Kyrkjesamfunn | Den norske kyrkja | ||
Bispedøme | Tunsberg | ||
Prosti | Kongsberg | ||
Sokn | Kongsberg | ||
Fellesråd | Kongsberg | ||
Lengd | 40,5 m x 19,3 m m | ||
Periode | barokk | ||
Arkitekt | Joachim A. Stukenbrock og Michael Heltzen | ||
Teknikk | mur | ||
Material | teglstein | ||
Innvigd | 17. september 1761[1] | ||
Tårn | Nær vestenden | ||
Klokker | 2 samt klokkespel med 24 klokker frå Olsen Nauen | ||
Kyrkjegard | Det er kyrkjegard ved kyrkja | ||
Døypefont | Johan Kristoffer Hægemann (marmor frå Kommersøya) | ||
Altartavle | Integrert altarvegg med prekestolaltar av Brede Rantzau m.fl. | ||
Orgel | Gottfried Heinrich Gloger, 1765 (rest. av Jürgen Ahrend 1999–2001) | ||
Sitjeplassar | 1100 (før: 2400) | ||
Diverse | Kongestolvegg ved inngangen, takmåleri av Eric-Gustaf Tunmarck, lysekroner frå Nøstetangen mm. | ||
![]() Kongsberg kyrkje 59°39′57″N 9°38′47″E / 59.66583333°N 9.64638889°E | |||
Wikimedia Commons: Kongsberg kirke |
Kongsberg kyrkje er ei krosskyrkje i Kongsberg kommune i Buskerud fylke som er bygd i åra frå 1740 til 1761, og vidgjeten for sitt rike interiør i rokokko. Kyrkja har grunnplan i form av ein gresk kross og fasadar av raud, upussa teglstein. Grunnflata er på om lag tusen rutemeter, og tårnet er om lag femti meter høgt. Dette den største kyrkjebygningen i landet rekna etter talet på sitjeplassar, som tidlegare var 2400, men som no er avgrensa til at ikkje fleire enn 1100 kan vere til stades i bygningen samstundes.[2]
Kongsberg kyrkje er «det ypperste eksempel på rokokkokunst her hjemme» og med sitt «praktfulle utstyr, sine til dels innebyggede gallerier og losjer, eier den lite av den andaktsstemning som hører til et kirkerom og har mer til felles med en konsertsal eller en utenlandsk operabygning» ifølgje Tybring.[3]