CAS-nummer 50-37-3 |
ATC-nummer har ikkje |
Metabolisme | lever |
Halveringstid | 3 timar |
Utskiljing | urin |
Administrasjonsform | oral, IV |
LSD (forkorting for lysergsyredietylamid), også kalla syre, er eit kraftig, semisyntetisk, psykedelisk narkotikum. Ei vanleg dose var i 1960-åra på mellom 100 og 200 mikrogram, i dag ligg ei vanleg brukardose på 50-100 mikrogram. Stoffet står på narkotikalista[1]
Effekten av LSD kan variera kraftig avhengig av faktorar som tidlegare erfaring, innstilling, og miljø i tillegg til dosestyrken. LSD gjev oftast ei kjensle av forsterking og endring av kjensler, sansar, minne og medvit for mellom åtte og fjorten timar. I tillegg kan LSD gje synsbedrag som geometriske mønster i rørsle, spor etter gjenstandar i rørsle, og skarpe fargar. LSD fører strengt teke ikkje til hallusinasjonar, men heller illusjonar og livaktige dagdraumliknande fantasiar der ordinære gjenstandar og erfaringar får ei heilt ny framtoning eller meining. Større dosar kan føra til synestesi. Bruk av stoffet kan føra til ei varig endring av personlegdom og livsoppfatning.
LSD vert syntetisk framstilt av lysergsyre frå mjølaukesopp, ein sopp som veks på korn. LSD er vart for oksygen, ultrafiolett stråling og klor, særleg i blanding. Stoffet kan halda på verknaden i fleire år om det vert halde vekke frå lys og fukt og ved låg temperatur. I rein form er LSD farge- og smaklaust med ein svakt bitter smak. LSD vert oftast teke oralt (gjennom munnen). Stoffet er vanlegvis teke opp i ein papirlapp, sukkerbit eller gelatin.
Bruken av LSD har gått kraftig ned dei siste åra.