Maurice Maeterlinck | |
![]() Maurice Maeterlinck | |
Nasjonalitet | Belgisk |
Statsborgarskap | Belgia |
Fødd | 29. august 1862 Gent i Belgia |
Død | |
Yrke | Franskspråkleg poet, dramatikar og essayist |
Språk | fransk |
Sjanger | filosofisk fabel |
Medlem av | Académie royale de langue et de littérature françaises de Belgique, Académie des gastronomes, Académie des sciences, belles-lettres et arts de Rouen |
Ektefelle | Renée Dahon |
![]() | |
Maurice Maeterlinck på Commons |
Grev Maurice Polydore Marie Bernard Maeterlinck (fødd 29. august 1862 i Gent, død 6. mai 1949 i Nice) var ein belgisk franskspråkleg poet, dramatikar og essayist som i 1911 blei tildelt Nobelprisen i litteratur «på grund av hans mångsidiga litterära verksamhet och särskilt hans dramatiska skapelser, som utmärka sig genom fantasirikedom och genom en poetisk idealitet, vilken, stundom i sagospelets slöjade form, röjer djup inlevelse samt på ett hemlighetsfullt sätt tilltalar läsarens känsla och aning.»[1][2]
Maeterlinck sin lyrikk og sceneverk gjer han til ein av dei viktigaste representantane for symbolismen i litteraturen. Eit sentralt tema i mange av desse verka er menneska si hjelpeløyse stilt ovanfor døden.