Mirage av Fleetwood Mac

Mirage
Studioalbum av Fleetwood Mac
Språk engelsk
Utgjeve 18. juni 1982
Innspelt 1981 – 1982 på
Le Château i Hérouville i Frankrike,
Larrabee Sound Studios (og) the Record Plant
(begge i Los Angeles California)
miksa i
George Massenburg Labs
i West Los Angeles
Sjanger Poprock
Adult contemporary
Lengd 42:52
Selskap Warner Bros.
Produsent Lindsey Buckingham, Richard Dashut, Fleetwood Mac
Fleetwood Mac-kronologi 
Live
(1980)
Mirage Tango in the Night
(1987)
Singlar frå Mirage
  1. «Hold Me»
    Utgjeve: Juni 1982 (USA) / Juli 1982 (UK)
  2. «Gypsy»
    Utgjeve: August 1982 (USA) / September 1982 (UK)
  3. «Love in Store»
    Utgjeve: November 1982 (USA)
  4. «Oh Diane»
    Utgjeve: desember 1982 (UK) / February 1983 (USA)
  5. «Can't Go Back»
    Utgjeve: April 1983 (UK)
Meldingar
Karakter
KjeldeKarakter
Allmusic3/5 stars[1]
Robert ChristgauB+[2]

Mirage er det 13. studioalbumet til Fleetwood Mac, gjeve ut 18. juni 1982.

Etter ein pause på over eitt år då den verdsomfattande Tusk-turneen var over, flytta bandet for ei stund til Château d'Hérouville i Frankrike for å spele inn dette albumet. På denne tida hadde Stevie Nicks og Lindsey Buckingham begge starta solokarrierane sine, Nicks med den storsuksessen Bella Donna i 1981 og Buckingham med Law and Order.

Med Mirage tok bandet ytterlegare eit steg mot radiovennleg softrock. Det stod i sterk kontrast til den meir eksperimentelle føregangaren Tusk frå 1979. Mirage gav dei fleire hitsinglar: «Hold Me» (som nådde fjerdeplassen i USA), «Love in Store» (22. plass i USA), «Oh Diane» (niandeplass i Storbritannia) og «Can't Go Back».

Stevie Nicks-songen «Gypsy» var den andre singelen frå albumet og kom i lag med ein lengre video, som skal ha vore den dyraste musikkvideoen som var produsert til då,[treng kjelde] regissert av Russell Mulcahy. Videoen var den første «World Premiere Video» på MTV i 1982.[treng kjelde] Singel- og albumversjonen av «Gypsy» varte 4:24, men ein fem og eit halvt minutt lang versjon vart opphavleg spelt inn og denne versjonen vart nytta for videoen. Den lange versjonen av songen vart først tilgjengeleg på CD i plateboksen 25 Years – The Chain.

Dei to andre songane til Nicks på albumet var «That's Alright», som gjekk attende til tida då ho song i duett med Buckingham i 1974, medan «Straight Back» vart skriven vinteren 1981 og handla om då ho enda forholdet til den dåverande kjærasten sin, produsenten Jimmy Iovine, og vanskane ho hadde med å gå attende til Fleetwood Mac etter den store suksessen ho nettopp hadde fått som soloartist. «Straight Back» vart ein radiohit i USA vinteren 1982.

Albumet låg 18 veker inne på topp 10 på albumlista i USA og selde til dobbel platina for to millionar selde eksemplar i USA.[3]. Dette var første gongen gruppa fekk eit album så høgt på albumlista sidan Rumours i 1977. Albumet låg fem veker på toppen av lista og nådde òg ein femteplass i Storbritannia, der det selde 300 000 eksemplar. Albumet nådde andreplassen i Australia.[treng kjelde]

  1. Thomas, Stephen. «Allmusic review». Allmusic.com. Henta 12. august 2015. 
  2. «Robert Christgau review». Robertchristgau.com. Henta 12. august 2015. 
  3. «American album salstrofé – Fleetwood Mac – Mirage». Recording Industry Association of America.  If necessary, click Advanced, then click Format, then select Album, then click SEARCH

From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne