Mygg

Mygg
Mange stankelbeinartar er store og har myggliknande utsjånad. Det bakarste vengeparet er omdanna til to svingkøller som fungerer som balanseorgan under flyginga.
Mange stankelbeinartar er store og har myggliknande utsjånad. Det bakarste vengeparet er omdanna til to svingkøller som fungerer som balanseorgan under flyginga.
Systematikk
Rike: Dyr Animalia
Rekkje: Leddyr Arthropoda
Underrekkje: Seksfotingar Hexapoda
Klasse: Insekt Insecta
Underklasse: Flygande insekt Pterygota
Infraklasse: Neoptera
Orden: Tovenger Diptera
Underorden: Mygg Nematocera
Duméril, 1805
Fjørmyggar har veldig store antenner, slik som hos Chironomus plumosus
Foto: Jeffdelonge © Entomart
Mange arter er svært like kvarandre og einaste sikre måte å artsbestemme på kan vere artsspesifikke detaljar i kjønnsorgana. Dette er ein hann av et storstankelbein.
Foto: ArtMechanic

Myggar (Nematocera) er ei gruppe av tovengene (Diptera), der den andre gruppa er fluger. Myggar skil seg frå flugene ved at dei har meir enn fire ledd i følehorna. Insekta er mellom 1,8 og cirka 50 millimeter lange.

Det er skildra over 33 000 nolevande artar i verda; over 2 000 artar av dei finst i Noreg i 29 familiegrupper. I tillegg er det skildra svært mange utdøydde grupper og artar ut frå funn i rav eller som fossil.

Det er berre nokre få artar som stikk eller bit. Dei fleste artar er harmlause. I daglegtale er «myggar» det same som stikkemyggar, men denne gruppa utgjer berre ein liten del av alle myggar.


From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne