Nablus | |||
نابلس, שכם | |||
by | |||
Land | ![]() | ||
---|---|---|---|
Guvernement | Nablus guvernement | ||
Koordinatar | 32°13′13″N 35°16′44″E / 32.22028°N 35.27889°E | ||
Areal | 28,6 km² | ||
Folketal | 126 132 (2007)[1] | ||
Grunnlagd | 72 | ||
• Bystatus | 1995 | ||
Borgarmeister | Ghassan Shakaa[2] | ||
![]() Nablus 32°12′58″N 35°15′58″E / 32.216111111111°N 35.266111111111°E | |||
Wikimedia Commons: Nablus | |||
Nettstad: www.nablus.org |
Nablus (arabisk نابلس, Nābulus, hebraisk שכם Šəḵem, Bibelen Sikem, gresk Νεάπολις, Νeapolis) er ein by nord på Vestbreidda, kring 49 km nord for Jerusalem,[3] med eit folketal på 126 132.[1] Han ligg strategisk til mellom Ebal og Gerisim, og er det administrative senteret i Nablus guvernement og eit palestinsk senter for handel og kultur.
Han vart grunnlagd av den romerske keisaren Vespasian i 72 evt. som Flavia Neapolis, og har vore underlagt mange rike gjennom den nesten 2000 år lange historia. På 400- og 500-talet førte konflikt mellom dei kristne og samaritanske innbyggjarane i byen til ei rekkje samaritansk opprør mot det bysantinske styret, før valden roa seg i 529 evt. Folketalet hadde då minka drastisk i byen. I 636 vart Neapolis, i lag med det meste av Palestina underlagt det islamske arabiske kalifatet til Umar ibn al-Khattab; og fekk det arabifiserte namnet Nablus. I 1099 tok krossfararane kontroll over byen i litt mindre enn eit hundreår, og etterlet seg ei blanding av muslimske, kristne og samaritanske innbyggjarar. Etter at Saladin og ajjubidane tok kontroll over det indre av Palestina i 1187, vart det islamske styret gjeninført, og dette heldt fram under mamelukkane og osmanarane som følgde.
Etter Nablus vart ein del av Det osmanske riket i 1517, vart Nablus senteret i Jabal Nablus-distriktet. I 1657, etter ei rekkje opprør, vart fleire arabiske klanar frå nord og aust i Levanten sende til byen for å gjeninnføre osmansk autoritet, og lojaliteten til desse jaga bort dei som prøvde å utfordre makta til osmanarane i regionen, som Daher el-Omar på 1700-talet, og Muhammad Ali, som ei kort stund styrte i Nablus—på 1800-talet. Då det osmanske styret endeleg vart sikra att i 1841 blømde Nablus som eit handelssenter.
Etter at byen vart tapt til dei britiske styrkane under fyrste verdskrigen, vart Nablus ein del av Palestinamandatet i 1922, og seinare meint å vere ein del av den arabiske staten i Palestina etter delingsplanen til SN frå 1947. Under den arabisk-israelske krigen i 1948, vart byen erobra og okkupert av Transjordan, som sidan annekterte området, fram til det vart okkupert av Israel under seksdagarskrigen i 1967.
I dag er folkesetnaden hovudsakleg muslimsk, med små minoritetar av kristne og samaritanar. Sidan 1995 har byen vorte styrt av Den palestinske sjølvstyresmakta. I Gamlebyen er det fleire arkeologiske bygg, som spenner frå det første hundreåret til 1300-talet. Byen er kjend for sin kanafeh, ei populær søtsak i Midtausten, og for såpeindustrien.