New York Dolls Studioalbum av New York Dolls | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 27. juli 1973 | |
Innspelt | April 1973 | |
Studio | The Record Plant (New York) | |
Sjanger | ||
Lengd | 42:44 | |
Selskap | Mercury | |
Tekstforfattar | David Johansen, Sylvain Sylvain, Arthur Kane, Bo Diddley, Johnny Thunders | |
Produsent | Todd Rundgren | |
New York Dolls-kronologi | ||
---|---|---|
New York Dolls | Too Much Too Soon (1974)
| |
Singlar frå New York Dolls | ||
|
New York Dolls er debutalbumet til det amerikanske hardrockband New York Dolls. Det kom ut 27. juli 1973 på Mercury Records. I åra fram til albumet hadde The Dolls utvikla ein lokal fanbase ved å spela regelmessig på nedre Manhattan etter at dei vart danna i 1971. Likevel var dei fleste musikkprodusentane og plateselskapa motvillige til å samarbeida med dei på grunn av vulgariteten og scenemoten deira, i tillegg til homofobi i New York. Gruppa dukka seinare opp i overdriven drag på albumomslaget for å sjokkere.
Etter å ha signert ein kontrakt med Mercury, spelte The Dolls inn det første albumet sitt på The Record Plant i New York City med produsenten Todd Rundgren, som var kjent for sin sofistikerte popsmak og hadde ei lunken oppfatning av bandet. Trass i historier om konfliktar under innspelingsøktene, sa vokalisten David Johansen og gitaristen Sylvain Sylvain seinare at Rundgren fanga korleis bandet høyrdest ut på scenen. Musikken deira på albumet bestod av sorgfri rock and roll, musikk inspirert av Brill Building-pop og smaklause kjensler, medan Johansen sine daglegdagse og tvitydige tekstar utforska tema som urban ungdom, tenåringsframandgjering, ungdomsromantikk og autentisitet.
New York Dolls vart kritikerrost, men selde dårleg og polariserte lyttarane. Bandet viste seg å vera vanskeleg å marknadsføra utanfor heimstaden i New York og utvikla eit rykte for utskeiande rockestjerner medan dei turnerte i USA for å marknadsføre albumet. Trass i at det selde dårleg, var New York Dolls ein innflytelsesrik forløpar for punkrockrørsla på 1970-talet då det rå musikarskapet i gruppa og den ungdommelege haldning på albumet utfordra den rådande trenden med sofistikert element i populærmusikken, særskild progressiv rock. Det har blitt rekna som eit dei mest anerkjente albuma i historia, og har sidan vorte kåra i forskjellige publikasjonar som ei av dei beste debutplatene innan rockemusikk og eit av tidenes største album.