República de Nicaragua
(norsk: Nicaragua, nicaraguansk) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
| |||||||
Nasjonalsong | «Salve a tí» | ||||||
Motto | Pro Mundi Beneficio (Latin: For the World's benefit) | ||||||
![]() | |||||||
Offisielle språk | Spansk | ||||||
Hovudstad | Managua | ||||||
Styresett |
Republikk Daniel Ortega | ||||||
Flatevidd – Totalt – Andel vatn |
130 370 km² (97.) 2,9 % | ||||||
Folketal – Estimert (2017) – Tettleik |
6 025 951 (109.) 46,2 /km² (136.) | ||||||
Sjølvstende - Erklært - Anerkjent |
Frå Spania 15. september 1821 25. juli 1850 | ||||||
Nasjonaldag | 15. september | ||||||
BNP – Totalt (2015) – Per innbyggjar |
31 180 mill. USD (124.) 5 100 USD (140.) | ||||||
Valuta | Córdoba | ||||||
Tidssone | UTC -5 | ||||||
Telefonkode | +505 | ||||||
Toppnivådomene | .ni
|
Nicaragua er eit land i Mellom-Amerika. Det grensar til Honduras i nord, Costa Rica i sør og har kyst mot Stillehavet i vest og Det karibiske havet i aust. Nicaragua er det største landet i Mellom-Amerika i utstrekning, men har færrast innbyggjarar per kvadratkilometer. Landet har tropisk klima, men det finst regionale skilnader.
Ved folketeljinga i 2005 hadde Nicaragua 5 628 494 innbyggjarar. Valutaen i landet er nicaraguansk córdoba (NIO), som blir delt inn i 100 centavo. Nicaragua er ein republikk. Presidenten heiter Daniel Ortega Saavedra. Han var òg president i Nicaragua i perioden 1985–1990. Fleirtalet i Nicaragua er katolske kristne, 58,5 % av folkesetnaden er katolikkar. 21,6 % er protestantar og 19,8 % har ein annan eller ingen religion.
Det spanske imperiet erobra landa på 1500-talet. Nicaragua oppnådde sjølvstende frå Spania i 1821. Sidan då har landet hatt lange periodar med politisk uro, militær innblanding frå USA, diktatur og økonomiske vanskar. Dette førte til store omveltingar og revolusjon på 1960- og 1970-talet. Nicaragua er i dag ein representativt demokratisk republikk. I 1990 blei Violeta Chamorro vald til president, og var då den første kvinna som blei vald til dette embetet i Latin-Amerika.
Folkesetnaden er blanda, og består hovudsakleg av mestisar (69 %). Folk rekna som kvite er for det meste av spansk opphav, med mindre delar italiensk, fransk og tysk opphav (17 %). Resten består av små grupper marginaliserte afrikansk-ætta og urfolk. Ca. 25 % bur i hovudstaden Managua, den nest største byen i Sentral-Amerika. Språket er spansk, sjølv om nokre innfødde språk, slik som miskito, sumo og rama i tillegg til engelsk kreol, blir brukte i nokre område. Desse ulike kulturtradisjonane har påverka lokale uttrykk, slik som i litteraturen til m.a. Rubén Darío, Ernesto Cardenal og Gioconda Belli.[1] Nicaragua er i stigande grad eit populær reisemål for turistar.[2][3]