Parament er eit tekstilt objekt til bruk i religiøse samanhengar. Ordet kjem av latin parare, eit verb som betyr 'utstyra'.[1][2] Kunnskapen om parament blir kalla for paramentikk.
Omgrepet parament blir brukt om tekstilar brukte i både kristne kyrkjesamfunn og jødiske synagogar.
I 1919 blei det arrangert ei større utstilling på Norsk Folkemuseum av gamle norske parament. Med utgangspunkt i tekstila som blei samla inn frå heile landet til denne utstillinga, skreiv Helen Engelstad ei magistergradsavhandling om norske parament frå mellomalderen. I 1941 gav ho ut ei omarbeidd utgåve av avhandlinga i bokform. I innleiinga gjev ho sin definisjon av omgrepet parament:
«Ved paramenter forstår man de klædninger presteskapet benytter under utførelsen av de kirkelige handlinger, og de tekstiler, som smykker de liturgiske steder i kirken, navnlig alter og døpefont. Sammen med kirkens hellige kar og verdigjenstander i gull, sølv og andre kostbare materialer utgjør paramentene kirkens skrud. Foruten de egentlige paramenter finnes ofte i kirkene en rekke tekstiler, som ikke kommer i direkte berøring med selve de hellige handlinger, men allikevel hører med til kirkens skrud, såsom veggtepper, putetrekk, gardiner o. lign. Allerede tidlig i middelalderen hadde de forskjellige tekstiler vunnet sig en fast plass i våre kirker. Paramentene var et viktig ledd i datidens gudstjeneste, og det knyttet sig til dem en rik dogmatisk og allegorisk symbolikk. Derfor gjaldt det for geistligheten å skaffe sig skjønne og kostbare klædninger, for på denne måte å forherlige gudstjenesten.»[3]