Selevkidriket

Σελεύκεια Seleúkeia Selevkidriket
← 312 fvt.–63 fvt. ↓
Selevkidriket i 301 fvt.
Hovudstad	Selevkia (305–240 fvt.) Antiokia (240–63 fvt.)
Språk	Gresk(offisielt)[1] Persisk Arameisk[1]
Religion	Olympianisme Babylonsk religion[2] Parsisme
Styreform	Monarki
Basileos
- 305–281 fvt.	Selevkos I (første)
- 65–63 fvt.	Filip II (siste)
Historisk periode	Hellenistisk periode
- Diadokekrigane	312 fvt.
- Slaget ved Ipsus	301 fvt.
- Den romersk-syriske krigen	192–188 fvt.
- Apamea-traktaten	188 fvt.
- Makkabearopprøret	167–160 fvt.
- Annektert av Roma	63 fvt.
Føregjengar Etterfølgjarar Det makedonske riket Provinsen Syria Partia Det gresk-batriske kongedømet Det hasmonske kongedømet Magadha Osroene
I dag ein del av	Forskjellige land  Abkhasia  Afghanistan  Armenia  Aserbajdsjan  Georgia  India  Iran  Irak  Israel  Jordan  Kasakhstan  Kuwait  Kirgisistan  Libanon  Pakistan  Palestina  Saudi-Arabia  Syria  Tadsjikistan  Tyrkia  Turkmenistan  Usbekistan

Selevkidriket (gresk: Σελεύκεια, Seleύkeia) var eit gresk-makedonsk hellenistisk rike som vart oppretta av Selevkos I Nikator i kjølvatnet av fragmenteringa av det veldige riket til Aleksander den store då han døydde.^[3][4] Hærføraren Selevkos sin del vart Babylonia, og derfrå utvida han territoriet sitt til å omfatte det meste av dei austlege områda til Aleksander i Asia. På høgda av makta til riket omfatta det sentrale Anatolia, Levanten, Mesopotamia, Iran, Afghanistan, Turkmenistan, Pamirfjella og dagens Pakistan. Det var over 30 kongar i Selevkiddynastiet frå 323 f.Kr. til 60 f.Kr.

Selevkidriket var eit viktig senter for hellenistisk kultur som opprettheldt greske skikkar og der ein gresk-makedonsk politisk elite og overklasse dominerte i byområda.^[5][6] Den greske folkesetnaden i byane vart danna av den herskande eliten som vart forsterka av innvandring frå Hellas.^[5] Ekspansjonen til Selevkidriket inn i Anatolia og Hellas vart brått bremsa opp etter eit avgjerande nederlag for den romerske hæren. Forsøka deira på å slå den gamle fienden sin, Egypt under ptolemearane, vart forstyrra av romarane. Mange av dei austlege delane av riket vart erobra av Partia under Mitridates på 100-talet f.Kr., men selevkidane fortsette å styre ein gjenverande bit i Syria inntil dette området vart invadert av den armenske kongen Tigranes den store. Den endelege nedkjempinga deira av Romarriket var ved hærføraren Pompeius på 60-talet f.Kr.

1. ↑ ^{1,0 1,1} Richard N. Frye, The History of Ancient Iran, (Ballantyne Ltd, 1984), 164.
2. ↑ Julye Bidmead, The Akitu Festival: Religious Continuity and Royal Legitimation in Mesopotamia, (Gorgias Press, 2004), 143.
3. ↑ Jones, Kenneth Raymond (2006): Provincial reactions to Roman imperialism: the aftermath of the Jewish revolt, A.D. 66-70, Parts 66-70. University of California, Berkeley. ISBN 0-542-82473-6, 9780542824739. s. 174. Sitat: «... and the Greeks, or at least the Greco-Macedonian Seleucid Empire, replace the Persians as the Easterners.»
4. ↑ Baskin, Judith R.; Seeskin, Kenneth (2010): The Cambridge Guide to Jewish History, Religion, and Culture. Cambridge University Press. ISBN 0-521-68974-0, 9780521689748. s. 37. Sitat: «The wars between the two most prominent Greek dynasties, the Ptolemies of Egypt and the Seleucids of Syria, unalterably change the history of the land of Israel…As a result the land of Israel became part of the empire of the Syrian Greek Seleucids.»
5. ↑ ^{5,0 5,1} Glubb, John Bagot (1967): Syria, Lebanon, Jordan. Thames & Hudson. OCLC 585939. s. 34. Sitat: «In addition to the court and the army, Syrian cities were full of Greek businessmen, many of them pure Greeks from Greece. The senior posts in the civil service were also held by Greeks. Although the Ptolemies and the Seleucids were perpetual rivals, both dynasties were Greek and ruled by means of Greek officials and Greek soldiers. Both governments made great efforts to attract immigrants from Greece, thereby adding yet another racial element to the population.»
6. ↑ Steven C. Hause, William S. Maltby (2004): Western civilization: a history of European society. Thomson Wadsworth. ISBN 0-534-62164-3, 9780534621643. s. 76. Sitat: «The Greco-Macedonian Elite. The Seleucids respected the cultural and religious sensibilities of their subjects but preferred to rely on Greek or Macedonian soldiers and administrators for the day-to-day business of governing. The Greek population of the cities, reinforced until the second century BCE by emigration from Greece, formed a dominant, although not especially cohesive, elite.»