Slaget ved Almansa | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Del av den spanske arvefølgjekrigen | |||||||
![]() Slaget ved Almansa (1707) | |||||||
| |||||||
Partar | |||||||
![]() ![]() ![]() |
![]() ![]() | ||||||
Kommandantar | |||||||
Jarlen av Galway Markien av Minas |
Hertugen av Berwick | ||||||
Styrkar | |||||||
22 000 | 25 000 | ||||||
Tap | |||||||
5 000 døde eller skadde 12 000 tekne til fange |
3 500 døde eller skadde |
Flamske og rhinske felttog Friedlingen – Kehl – Ekeren – Höchstädt – Speyerbach – Schellenberg – Blenheim – Elixheim – Ramillies – Stollhofen – Oudenarde – Beachy Head – Lizard Point – Wijnendale – Lille – Malplaquet – Bouchain – Denain Italienske felttog |
Slaget ved Almansa, utkjempa den 25. april 1707, var eit av dei mest avgjerande slaga i den spanske arvefølgjekrigen. I Almansa slo den fransk–spanske armeen under Berwick grundig den allierte styrken til Portugal, Storbritannia og Dei sameinte Nederlanda leia av Jarlen av Galway, og tok attende det meste av Aust-Spania for Bourbon.
Slaget har vorte skildra som «truleg det einaste slaget i historia der dei britiske styrkane var kommandert av ein franskmann, og dei franske styrkane av ein brite»[2]