Back معركة القديس كاست Arabic Schlacht bei Saint-Cast German Battle of Saint-Cast English Batalla de Saint-Cast Spanish Bataille de Saint-Cast French サン＝カスの戦い Japanese 생 카스 전투 Korean Batalha de Saint Cast Portuguese 聖卡戰役 Chinese

Slaget ved Saint Cast

Slaget ved Saint Cast
Del av sjuårskrigen

Dato 11. september 1758
Stad nær Saint-Cast i Frankrike
Resultat fransk siger
Partar
 Storbritannia  Frankrike[1]
Kommandantar
Det britiske flagget Thomas Bligh
Det britiske flagget George Anson
Det britiske flagget Richard Howe 		Flagget til Frankrike Richelieu, duc d’Aiguillon
Styrkar
Totalt: 42 500
Landstyrkar: 10 000 		8000-9000[2]
Tap
2000-3000[3][4]
inkludert 700-800 fangar[5] 		300
Sjuårskrigen: Europa
Menorca – Lobositz – Reichenberg – Praha – Kolín – Hastenbeck – Gross-Jägersdorf – Moys – Rochefort – Rossbach – Breslau – Leuthen – Rheinberg – Krefeld – Domstadtl – Cherbourg – Zorndorf – Saint Cast – Tornow – Lutterberg – Hochkirch – Bergen – Kay – Minden – Kunersdorf – Hoyerswerda – Frisches Haff – Maxen – Meissen – Landeshut – Korbach – Emsdorf – Warburg – Liegnitz – Kloster Kampen – Torgau – Villinghausen – Kolberg – Wilhelmstahl – Burkersdorf – Lutterberg – Almeida – Kassel – Freiberg

Slaget ved Saint Cast var eit slag under sjuårskrigen på franskekysten mellom den britiske marinen og hæren og franske kystforsvarsstyrkar.

Under sjuårskrigen sette britane i gang fleire amfibiske operasjonar mot Frankrike og franske landområde rundt om i verda. I 1758 vart det fleire operasjonar, kalla ‘Descents’, mot nordkysten av Frankrike. Målet med desse landgangane var å erobra og øydeleggje franske hamnebyar, leie franske landstyrkar bort frå Tyskland, undertrykke kaperane og spreie panikk og forvirring i Frankrike. Slaget ved Saint Cast var den siste amfibiske operasjonen britane gjorde i denne krigen etter at det enda i eit stort nederlag.

  1. ↑ George Ripley, Charles Anderson Dana, The American Cyclopaedia, New York, 1874, s. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *[1] The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[2]:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de France)."
  2. ↑ Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 45-46 gjev 8000-9000; engelske kjelder gjev generelt 10 000 franskmenn.
  3. ↑ Revue anglo-française, Tome Quatrième, Poitiers, 1836, s. 47, " De trois mille hommes qui restaient encore à terre losque l'action commença, la moitié trouva la mort sur la champ de bataille, huit cents se noyérent, sept cents furent faits prisonniers: pas seul ne rejoignit la flotte."
  4. ↑ A soldier’s journal containing a particular description of the several descents on the coast of France last war; with an entertaining account of the islands of Guadaloupe Dominique, &c. and also of the isles of Wight og Jersey. To which are annexed, Observations on the present state of the army of Great Britain., London, Printed for E. og C. Dilly, 1770, s.40, "are more valuable to some than the lives of eight hundred grenadiers."
  5. ↑ Fangetalet varierer frå 400-800 inkludert fire namngjevne kapteinar. Origins and services of the Coldstream Guards is 639 og Smollett i History of England, Vol III, s. 503 nemner at franskmennene hadde ei liste over fangane og nemner fire kapteinar, og det same gjer Barrow i Life of George, Lord Anson, medan andre franske kjelder nemner talet 732, som kan kome frå lista.
From Wikipedia, the free encyclopedia · View on Wikipedia

Developed by Nelliwinne