Struts | |
![]() Strutshann | |
![]() Strutshoe | |
Utbreiing og status | |
Status i verda: ![]() ![]() Utbreiingskart. Om utbreiingsområdet i turkis farge for molybdophanes: gjeld den no godtatte systerarten somalistruts | |
Systematikk | |
Rike: | Dyr Animalia |
Rekkje: | Ryggstrengdyr Chordata |
Underrekkje: | Virveldyr Vertebrata |
Klasse: | Fuglar Aves |
Orden: | Strutsefuglar Struthioniformes |
Familie: | Struthionidae |
Slekt: | Strutsar Struthio |
Art: | Struts S. camelus |
Vitskapleg namn | |
Struthio camelus |
Slettestruts (Struthio camelus) er ein stor flygeudyktig fugl som er heimehøyrande i Afrika, tidlegare òg i Midtausten. Saman med systerarten somalistruts, Struthio molybdophanes gjer han ut for den biologiske slekta Struthio, einaste slekta i strutsefamilien. Saman med dei biologiske familiane av kiviar på New Zealand, emuar i Australia, nanduar i Sør-Amerika og kasuarar på Ny-Guinea utgjer strutsefamilien ei gruppe strutsefuglar i overordenen Paleognathae. Særtrekk i utsjånaden til arten slettestruts er lang hals og lange bein og han har ei unik evne til å springe, har ein maksimal fart på rundt 70 km/t,[1] dette gjer han til den raskaste landlevande fuglen.[2] Slettestrutsen er den største nolevande fuglearten og hostrutsen legg det største fugleegget av nokon nolevande fugl.
Slettestrutsen er hovudsakleg ein planteetar, sjølv om han òg et animalsk føde i form av virvellause dyr. Han lever i nomadiske grupper på mellom fem og femti individ. Når han er truga, vil strutsen anten skjule seg ved å liggje flatt ned mot bakken, eller han vil springe bort. Viss han blir truga, kan han åtake med spark. Det sosiale systemet for forplanting varierer frå geografisk region til region, men territoriale hannar slåst for eit harem på frå to til sju hofuglar.
Slettestrutsen blir avla som fjørfe rundt om i verda, spesielt for fjørene, som er dekorative og blir òg brukt som fjørkostar. Strutsehuda blir brukt til lêrvarer og kjøtet blir marknadsført kommersielt.[1]