Teak | |
Tectona grandis i Kolkata i den indiske delstaten Vest-Bengal. | |
Systematikk | |
Rike: | Planteriket Plantae |
Rekkje: | Karplantar Tracheophytes |
Underrekkje: | Frøplantar Spermatophytes |
Orden: | Leppeblomordenen Lamiales |
Familie: | Leppeblomfamilien Lamiaceae |
Slekt: | Teak Tectona L.f., 1782 |
Teak (uttalt /tik/) er lauvtre i slekta Tectona, ei gruppe tropiske edeltre i jernurtfamilien (Verbenaceae). Dei er heimehøyrande i Sør- og Aust-Asia, og utgjer ofte ein komponent i monsunskog-vegetasjon. Teaktrea feller lauv i tørketida. Dei er store, og kan verte opp til 50 meter høge, med ei stamme på to-tre meter i tverrmål. Stamma er sylindrisk og heilt bein i nesten heile lengda. Greinene er kraftige og sit høgt. Dei store blada er motsette, elliptiske og heilranda, med grasgrøn overside og sølvgrå underside. Blomane er kvite og duftar godt, fruktene er runde og ligg i kapslar.
Yteveden i treet er grågul og vert ikkje nytta som trevyrke. Kjerneveden er gulbrunt gyllen med mørkare teikningar, ofte med grønlege tonar før han har «modna» i lys og luft og verte raudbrun. Teak er høgt skatta som trevyrke av di det er haldbart, lite brennbart, motstandsdyktig mot rote og syre, krympar særs lite, og har god styrke dersom breidda på årringane ikkje er mindre enn to millimeter. Densitet ved 15 % fukt i vyrket er om lag 0,69 g/cm3.
Det finst tre artar av teak: