The Final Cut Studioalbum av Pink Floyd | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 21. mars 1983 | |
Innspelt | Juli til desember 1982 | |
Studio |
| |
Sjanger | Kunstrock[4] | |
Lengd | 43:14 | |
Selskap | ||
Produsent | ||
Pink Floyd-kronologi | ||
---|---|---|
A Collection of Great Dance Songs (1981) |
The Final Cut | Works (1983)
|
Singlar frå The Final Cut | ||
|
The Final Cut er det 12. studioalbumet av det engelske rockebandet Pink Floyd, gjeve ut 21. mars 1983 i Storbritannia og 2. april i USA via Harvest og Columbia Records. Det består av songar som var att etter det førre Pink Floyd-albumet, The Wall (1979), i lag med nye songar spelte inn gjennom 1982.
The Final Cut var det siste Pink Floyd-albumet med den opphavlege medlemmen Roger Waters, som slutta i 1985. Det er òg det einaste Pink Floyd-albumet utan den opphavlege medlemmen og klaverspelaren Richard Wright, som Waters sparka under innspelinga av The Wall. Innspelinga var plaga av krangling. Gitaristen David Gilmour meinte mange av songane ikkje var gode nok, medan Waters skulda han for å ikkje bidra med materiale sjølv. Trommeslagaren Nick Mason sin bidrag var stort sett avgrensa til lydeffektar.
Waters planla albumet som eit filmmusikkalbum for filmutgåva frå 1982 av The Wall. Då Falklandskrigen braut ut, skreiv han om musikken til eit konseptalbum og utforska det han rekna som sviket mot faren, som døydde under teneste i andre verdskrigen. Waters song solovokal på alle songane utanom ein, og skreiv alle songane sjølv. Det vart laga ein kortfilm til albumet som kom ut same året.
The Final Cut fekk blanda kritikk då det kom, men har i nyare tid blitt sett i eit betre lys. Det selde òg godt og gjekk til topps i Storbritannia og nådde sjetteplassen i USA. Det har seld over to millionar eksemplar.
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet Blakepp296298
<ref>
-merke; ingen tekst vart gjeven for referansen med namnet Poveyp237