Trans Studioalbum av Neil Young | ||
Språk | engelsk | |
Utgjeve | 29. desember 1982 | |
Innspelt | 24. september 1981 – 12. mai 1982 | |
Studio | Modern Recorders i Redwood City, Commercial Recorders i Honolulu | |
Sjanger | Elektronisk rock, synthpop, new wave, eksperimentell | |
Lengd | 39:48 | |
Selskap | Geffen | |
Produsent | Neil Young, Tim Mulligan, David Briggs | |
Neil Young-kronologi | ||
---|---|---|
Re·ac·tor (1981) |
Trans | Everybody's Rockin' (1983)
|
Meldingar | |
---|---|
Karakter | |
Kjelde | Karakter |
AllMusic | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
Pitchfork | 7.8/10[2] |
Rolling Stone | ![]() ![]() ![]() ![]() ![]() |
The Village Voice | A–[4] |
Trans er det 14. albumet til Neil Young og kom ut 29. desember 1982. Det vart delvis spelt inn og gjeven ut under den vidgjetne Geffen-tida hans i 1980-åra. Trans gjorde mange tilhengjarar desorienterte. Somme meinte at albumet var ei satirisk melding som Young prøvde å sende ut om kva retning musikken tok i framtida. Young bruker mykje vocoder på fem av ni songar. Sjølv om albumet vart dårleg motteke, peikar kritikarar på at det er mange sterke melodiar der og at Young med albumet strekkjer seg mot nye musikalske miljø, slik han hadde gjort det med Rust Never Sleeps og seinare mot grunge-miljøet.