V | |||
![]() | |||
![]() | |||
Bruk | |||
---|---|---|---|
Skriftsystem | Latinsk skrift | ||
Type | Alfabet | ||
Opphavsspråk | Latin | ||
Fonetisk bruk | [v] [w] [β̞] [f] [b] [u] [ə̃] [y] [ʋ] /viː/ | ||
Unicode | U+0056, U+0076 | ||
Plass i alfabetet | Talverdi: 22 | ||
Historie | |||
Utvikling | |||
Tidsperiode | ~-700 til no | ||
Etterkomarar | • U • W • ∨ • ℣ • Ꮴ • Ꮙ • Ꮩ | ||
Slektningar | F Ѵ У Ў Ұ Ү ו و ܘ וּ וֹ ࠅ 𐎆 𐡅 ወ વ ૂ ુ उ | ||
Anna | |||
Vanleg tilknytte bokstavar | v(x) | ||
Tilknytte tal | 22 | ||
Skriveretning | Venstre til høgre |
Alfabetet | |||||
A | B | C | D | E | |
F | G | H | I | J | |
K | L | M | N | O | |
P | Q | R | S | T | |
U | V | W | X | Y | |
Z | Æ | Ø | Å |
V (v) er den tjueandre bokstaven i det normale latinske alfabetet. Eigentleg er han same bokstav som U, for teiknet for vokalen u vart på latin òg nytta for halvvokalen (konsonantisk u). Bokstavnamnet ve er nydanna i analogi med be, pe osb. På norsk er v ein stemd labiodental spirant som blir uttalt med underleppa mot overtennene. Det er den stemde lyden som svarer til ustemd f. På tysk vert v som oftast uttalt som f.