Vers-refreng-form

Vers-refreng-form er ei musikalsk form som er vanleg i pop, blues og rock and roll sidan 1950-åra,^[1] og har vore dominerande i rockemusikken sidan 1960-åra. I kontrast til 32-taktsforma, som fokuserer på vers (med B-delen som motsats) vert refrenget i vers-refreng-forma vektlagt som motsats til verset.^[2]

Ei 32-taktsform, der A er verset og B er refrenget er forma AABA, der verset tar opp det meste av tida og refrenget berre er der som motsats og fører attende til verset. I vers-refreng-forma tar refrenga meir av tida og verset eksisterer for å føre fram til refrenget. Til dømes: ABABB(B).

Refrenget står ofte i skarp kontrast til verset for melodi, rytme og harmoni, og har eit høgare dynamikknivå og aktivitet, ofte med fleire instrument. Dette vert kalla eit «utbrotsrefreng».^[3]

1. ↑ Michael Campbell & James Brody (2007), Rock and Roll: An Introduction, page 117
2. ↑ Covach, John. "Form in Rock Music: A Primer", p.71, in Stein, Deborah (2005). Engaging Music: Essays in Music Analysis. New York: Oxford University Press. ISBN 0-19-517010-5.
3. ↑ Doll, Christopher. "Rockin' Out: Expressive Modulation in Verse–Chorus Form", Music Theory Online 17/3 (2011), § 2.