Ju Etymologie befoatet sik deermäd, outouleeden wier uus Woude häärkuumen dwo. Foar do ‘groote’ Sproaken as dät Düütske is dät in wieduut do maaste Fälle al oarich uutsoacht wuuden en fäästlaid in Etymologiske Woudebouke. Foar do litjere Sproaken - mäd Uutnoame fon t.B. dät Hümlingske - is dät oawers nit so. Foar fuul fräiske un uk wäkke seelter Woude bestounde oawers al Sunnerstudien. Foar dät Wäästfräiske kon me deerfon fuul bienunner fiende bie Spenter (1968) un foar dät Noudfräiske bie Löfstedt (1928) un (1931). Besunners Regionoalwoude fint me bie Book (1996). Fääre rakt dät oafte uk kuute etymologiske Bemäärkengen in ‘algemeene’ Woudebouke, as foar dät Seelterske in do al ärschienene Beende fon dät NSW. Deerbie honnelt sik dät dan uum kuute Ferwiese ätter uur Sproaken, wierbie do Ferhältnisse oafte noch goarnit uutoarbaided wuuden sunt.